Hva er en bufferkonto, og hvorfor trenger du en?
En bufferkonto er en egen konto med penger du holder av til det uforutsette: tannlegen som sier «dette ble dyrere enn vi trodde», bilen som nekter å starte, eller måneden inntekten plutselig forsvinner. Poenget er at du skal kunne håndtere en smell uten å ty til dyr kreditt.
Nettopp det er hovedgrunnen til at en buffer er verdt det. Uten den ender mange opp med å dekke et akutt utlegg på kredittkort eller forbrukslån, og da begynner renteklokken å tikke. En buffer er på mange måter en forsikring du betaler til deg selv, og premien er bare at pengene står litt i ro.
En nødbuffer er ikke det samme som sparingen til ferie, ny sofa eller pensjon. De pengene har et mål og en tidshorisont. Bufferen har én jobb: å være tilgjengelig på dårligst tenkelig tidspunkt. Derfor bør den heller ikke blandes sammen med resten av sparingen din.
Hvor mye buffer bør du ha? 1–3 måneders utgifter
Den vanligste regelen er at en buffer bør dekke 1 til 3 måneders faste utgifter. Merk deg ordet utgifter, ikke inntekt. Det du trenger å vite er hvor mye det koster å være deg i en måned: husleie eller boliglån, mat, strøm, forsikringer, abonnementer og transport.
Hvor i intervallet du bør lande avhenger av hvor forutsigbar økonomien din er. Har du fast jobb, ingen du forsørger og lave faste kostnader, kan én måned være et greit utgangspunkt mens du bygger videre. Er du selvstendig næringsdrivende, eneforsørger eller har svingende inntekt, bør du sikte mot tre måneder eller mer, fordi en inntektssmell rammer hardere.
Et enkelt regnestykke: koster livet ditt rundt 25 000 kroner i måneden, betyr regelen et sted mellom 25 000 og 75 000 kroner på bufferkontoen. Tallene her er kun et eksempel for å vise metoden, ikke en anbefaling om akkurat ditt beløp. Sett inn dine egne faste utgifter, så får du et tall som faktisk passer din situasjon.
Hvor bør bufferen stå? Høyrentekonto, ikke fond
En buffer skal kunne brukes i dag, ikke om to uker når et fondssalg har gjort opp. Derfor hører den hjemme på en høyrentekonto uten bindingstid, der pengene er trygge og tilgjengelige med en gang. Poenget med bufferen er forutsigbarhet, ikke avkastning.
Det er fristende å tenke at pengene «jobber hardere» i aksjefond, men da risikerer du at bufferen har falt i verdi akkurat den måneden du må bruke den. En buffer i fond er litt som et brannslukningsapparat fylt med bensin: greit helt til det smeller. Hold sparingen og bufferen adskilt, så slipper du det dilemmaet.
Når du skal velge konto, se etter god rente kombinert med at du fritt kan ta ut pengene uten gebyr eller varslingstid. Vi anbefaler ingen konkret bank her; sammenlign vilkår og renter nøytralt hos Finansportalen.no før du bestemmer deg. Du kan lese mer om kontotypen i guiden om beste høyrentekonto.
Slik bygger du opp bufferen, steg for steg
Har du ingen buffer i dag, er ikke målet å fylle den på en uke. Begynn smått: en fast, automatisk overføring til bufferkontoen samme dag som lønnen kommer, gjør at du sparer før pengene rekker å bli brukt på noe annet. Selv et lite, men jevnt beløp blir til noe over tid.
Vil du se hvor lang tid det tar å nå målet ditt, kan du leke med en sparekalkulator. Legg inn beløpet du klarer å sette av hver måned, så ser du når bufferen er full. Det gjør den litt mindre abstrakt, og det er enklere å holde ut når du ser en sluttdato.
Når bufferen er fylt opp, stopper du ikke der, men du flytter fokus. Da kan ekstra sparing gå til mål med lengre horisont, der det kan være aktuelt å vurdere fond i stedet for konto. Men rekkefølgen er viktig: buffer først, så bygger du videre på toppen av et trygt fundament.